Innlogging
Migrene er en kronisk tilstand som ofte forårsaker tilbakevendende hodepine. Disse smertene er vanligvis konsentrert i hodet på den ene siden og er ofte ledsaget av kvalme, oppkast og fotofobi. Migrenesmerter varer vanligvis 4 til 72 timer og kan variere fra mild til moderat.
Selv om årsaken til migrene ikke er kjent nøyaktig, vurderes effekten av vaskulære endringer, nevrale faktorer og genetiske faktorer. I tillegg kan ytre faktorer som stress, overdreven sult, søvnforstyrrelser, hormonforandringer og enkelte matvarer også forårsake migreneanfall.
Migrenebehandling kan variere avhengig av personens symptomer og smerteintensitet. Medisinering kan omfatte forskjellige medisiner som smertestillende, anti-migrene medisiner og triptaner. Det finnes også andre behandlinger for å identifisere årsaken til migrenehodepine og støttebehandling, disse inkluderer:
- Stressmestring: Stress kan forårsake migreneanfall og derfor er stressmestring viktig i migrenebehandling. Å identifisere og implementere ens stressmestringsveier kan redusere frekvensen og alvorlighetsgraden av angrep.
- Mat og drikke: Noen matvarer kan forårsake migreneanfall, så personer med migrene bør identifisere matvarene som utløser angrepene og unngå disse matvarene.
- Søvnmønster: Søvnforstyrrelser kan forårsake migreneanfall og derfor er søvnmønster viktig. Søvnteknikker som beskytter personens daglige søvnrutine og søvnmønster bør brukes.
- Fysisk aktivitet: Regelmessig fysisk aktivitet kan redusere migreneutløsere som stress og søvnforstyrrelser og er derfor viktig i migrenebehandling. Å lage en spesifikk fysisk aktivitetsplan og bruke denne planen regelmessig kan redusere frekvensen og alvorlighetsgraden av migreneanfall.
- Akupunktur: Akupunktur er en behandling som tar sikte på å gjenopprette kroppens energibalanser og kan bidra til å lindre migrenehodepine.
- Meditasjon: Meditasjon kan lindre migrenehodepine ved å bidra til å redusere stress og angst.
En persons migrenebehandling kan variere basert på symptomene og smertens alvorlighetsgrad, så det er viktig å snakke med en lege for å lage en individuell behandlingsplan. Migrenebehandling er også en kontinuerlig prosess og symptomene kan endre seg, så behandlingsplanen bør gjennomgås ofte.
Avslutningsvis er migrene en kronisk tilstand og riktig behandling kan bidra til å redusere symptomene. Møte med en lege for å lage en personlig behandlingsplan og ta skritt for å holde symptomene under kontroll kan bidra til å håndtere migrenehodepine.
Hva er migrene?
Migrene er en ensidig, smertefull, pulserende (vaklende) hodepine. Hodepinen er vanligvis av sterk intensitet og kan vare i ca 4-72 timer. Migrenesmerter kjennes ofte rundt øynene, på den ene siden av hodet eller på øyelokket. Migreneanfall kan også være ledsaget av tilleggssymptomer som kvalme, oppkast, hørselshemming eller fotofobi (følsomhet for ekstremt lys). Årsaken til migrene er ikke kjent nøyaktig og kan utløses av mer enn én faktor, men faktorer som stress, søvnforstyrrelser, tretthet, kostholdsendringer og hormonelle svingninger kan utløse migreneanfall.
Hva er symptomene på migrene?
Migrene er en kronisk lidelse preget av vedvarende eller periodisk hodepine. Følgende symptomer kan være markører for et migreneanfall:
- Alvorlig hodepine: Hodepine kan være ensidig og alvorlig og kjennes i en pulserende (vaklende) karakter.
- Lokalisert smerte: Smerten er vanligvis lokalisert til den ene siden av hodeskallen eller øyet.
- Økende smerte: Smerte kan øke med bevegelse eller fysisk aktivitet.
- Kvalme: Kvalme og til og med oppkast kan forekomme under et migreneanfall.
- Fotofobi og fonofobi: Å mislike lys og støy kan også sees på som tilleggssymptomer.
- Andre symptomer: I tillegg til hodepine kan symptomer som svimmelhet, søvnforstyrrelser, tretthet og svakhet også forekomme.
- Sult eller overdreven appetitt: En følelse av sult eller overdreven appetitt kan sees før eller under et migreneanfall.
- Søvnforstyrrelser: Søvnforstyrrelser kan oppstå før eller under et migreneanfall.
Hvordan behandles migrene?
Migrenebehandling kan variere avhengig av personens symptomer, frekvens og alvorlighetsgrad av angrep og andre faktorer. Følgende behandlingsmetoder kan brukes til å behandle migrene:
- Akutt (anidal) behandling: Medisiner som brukes til å lindre smerte under et migreneanfall. Disse stoffene kan redusere kvalme og andre symptomer.
- Forebyggende behandling: Legemidler som brukes for å redusere hyppigheten og alvorlighetsgraden av migreneanfall. Disse legemidlene kan også brukes sammen med akuttbehandlingsmidler.
- Alternative behandlinger: Alternative behandlinger som meditasjon, yoga, massasje, akupressur kan også bidra til å lindre migrenesymptomer.
- Livsstilsendringer: Det er viktig å kontrollere søvnmønster, fysisk aktivitet, ernæring og stressnivå for å redusere migreneanfall.
- Kirurgisk behandling: Hvis andre behandlinger ikke virker, kan kirurgiske behandlinger også vurderes som et alternativ for migrenebehandling.
Det mest hensiktsmessige behandlingsforløpet for hver person kan være forskjellig og bør bestemmes definitivt før du konsulterer en lege. Det anbefales også å konsultere en lege for å bestemme riktig medisinering og dosering for migrenebehandling.
Hvilke legemidler kan lindre migrenesmerter?
Analgetika og ergotaminderivater brukes som smertestillende midler og anbefales generelt som førstegangsbehandling. Triptaner, derimot, retter seg mot en mer effektiv behandling for mer alvorlige migreneanfall. Antiemetika brukes til å lindre kvalme og oppkast.
Medisinanbefalinger kan gis for følgende migrenebehandling:
- Analgetika: Over-the-counter smertestillende midler som acetaminophen (Tylenol), ibuprofen og naproxen kan lindre migrenesmerter.
- Ergotaminderivater: Ergotaminderivater som brukes til å lindre migreneanfall kan også redusere kvalme og oppkast.
- Triptaner: Triptaner som sumatriptan, rizatriptan og naratriptan kan også lindre migrenesmerter og redusere kvalme.
- Antiemetika: Antiemetika som proklorperazin, metoklopramid og ondansetron kan brukes til å lindre symptomer som kvalme og oppkast under migreneanfall.
Den mest passende medisinen og doseringen for hver person kan være forskjellig og bør bestemmes nøyaktig før du konsulterer en lege. Det anbefales også å konsultere en lege for å bestemme riktig medisinering og dosering for migrenebehandling.
Hva er måtene å forhindre migrene på?
Blant måtene å forhindre migrenesmerter; Det kan være faktorer som søvnmønster, ernæring, stressmestring, trening, unngå lys- og støyfaser, begrense forbruket av visse matvarer. I tillegg kan det å snakke med en lege og bestemme dine spesifikke triggerfaktorer og ta forebyggende tiltak mot disse faktorene også være effektivt for å forebygge migrenesmerter.
Følgende måter anbefales for å forhindre migrenehodepine:
- Søvnmønster: Tilstrekkelig søvn av høy kvalitet kan redusere migreneanfall.
- Stress: Stress kan utløse migreneanfall. Bruk stressmestringsteknikker og ta så mye tid som mulig for å unngå stressende situasjoner.
- Ernæring: Det er noen matvarer som kan utløse migreneanfall. Disse matvarene inkluderer nitrittmat (f.eks. salami, pølse), drikker med høy koffein (f.eks. kaffe), svært sure frukter (f.eks. grapefrukt), meieriprodukter og alkohol. Det anbefales å følge disse matvarene nøye for å redusere migreneanfall.
- Trening: Regelmessig trening kan redusere stress og forhindre migreneanfall.
- Passende stilling: Bruk passende stillinger for å unngå stillinger som kan utløse migreneanfall. Juster for eksempel høyden på skjermen riktig og bruk en pute som støtter hodet.
Disse forslagene kan være nyttige for å forhindre migrene, men forskjellige ting fungerer kanskje ikke for en person. Det anbefales å konsultere en lege for å finne den mest hensiktsmessige metoden for forebygging.
Hva er risikofaktorene for migrene?
Risikofaktorer for migrene kan omfatte:
- Alder: Migrene begynner vanligvis på 20-tallet og avtar på 50-tallet.
- Kjønn: Kvinner er mer sannsynlig å oppleve migrenehodepine.
- Familiehistorie: Migrene er mer vanlig hos personer med familiehistorie.
- Stress: Kontinuerlig eller intens stress kan utløse migrene.
- Søvn: Søvnforstyrrelser kan forårsake migrenehodepine.
- Ernæring: Visse matvarer kan utløse migrenehodepine (f.eks. alkohol, koffein, salt mat).
- Hormonelle endringer: Menstruasjon, graviditet og overgangsalder kan utløse migrene.
- Lys og støy: Plutselige endringer i lys og støy kan utløse migrene.
- Røyking: Røykere kan oppleve migrene hodepine oftere.
- Medisiner: Visse medisiner (f.eks. hormonelle prevensjonsmidler, nitroglyserin) kan utløse migrenehodepine.
- Fysisk aktivitet: Visse fysiske aktiviteter (f.eks. jogging, spille tennis) kan utløse migrene.
- Endringer i været: Endringer i lufttrykk, fuktighet og temperatur kan utløse migrene.
- Søvnforstyrrelser: Søvnforstyrrelser (f.eks. apné, søvnskrekk) kan utløse migrene.
- Alkohol: Alkoholforbruk kan utløse migrene.
Effekten av hver av disse faktorene på migrenehodepine er forskjellig og individuell. I tillegg kan risikofaktorer for migrene hodepine sameksistere og øke effekten deres sammen.
Hva er forholdet mellom migrene og stress?
Forholdet mellom migrene og stress er veldig nært. Mange klager over at migrenehodepinen øker i stressende perioder. Stress er ikke årsaken til migrene, men det kan utløse eller øke alvorlighetsgraden av migreneanfall hos mange mennesker. Stress kan også påvirke varigheten og hyppigheten av migrenehodepine. Det er uttalt at stressmestring kan brukes som behandlingsmetode for forebygging eller lindring av migrenesmerter.
Stress forårsaker fysiologiske endringer i kroppen, utløser eller øker alvorlighetsgraden av migrenesmerter. I tider med stress kan hormonnivået i kroppen endres og dette kan inkludere faktorer som muskelspenninger, angst og søvnforstyrrelser. Disse kan spille en rolle i å utløse eller forverre migrenehodepine.
Stressmestring kan omfatte mange forskjellige metoder som kan brukes for å forebygge eller lindre migrenehodepine. Disse kan inkludere måter som yoga, meditasjon, progressiv muskelavslapning, andre sinn-kroppsteknikker, trening eller et diatopisk søvnmønster.
I tillegg kan det å gjenkjenne stressfaktorer og utvikle strategier for å håndtere dem være gunstig for å forebygge migrene. Hobbyer, aktiviteter eller sosiale aktiviteter som kan hjelpe personen med å redusere stressnivået kan også være involvert.
Stressmestringsmetoden som er best for alle kan variere fra person til person, så det er best å rådføre seg med en lege eller helsepersonell.
Hva er årsakene til at migrenesmerter blir kroniske?
Kronisk migrenehodepine kan være forårsaket av mange faktorer. Blant dem:
- Økt smertefrekvens
- Smerte som påvirker livet ditt i dag
- Vedvarende forekomst av smerte av en uforklarlig grunn
- Ubehandlet eller feilbehandlet migrenehodepine
- Psykososiale faktorer som stress, søvnforstyrrelser, depresjon
Alle disse årsakene kan forårsake kronisk smerte og permanent skade. Hvis smertene blir kroniske, er det best å konsultere en spesialist og diskutere behandlingsmetoder.
Kronisk migrenehodepine kan ha mange negative konsekvenser. Blant dem:
- Redusert jobbytelse
- Redusert sosiale og familieinteraksjoner
- Forekomst av depresjon, angst eller andre psykiske problemer
- Redusert fysisk aktivitet og treningskapasitet
- Økte bivirkninger eller avhengighet av rusmidler
Av disse grunner er det viktig å konsultere en spesialist og finne riktig behandlingsmetode dersom migrenesmerter blir kroniske. Behandling kan omfatte å identifisere årsaken til smerte, redusere risikofaktorer og forebygge smerte. Livsstilsendringer som stressmestring, søvnmønster, fysisk aktivitet og et sunt kosthold kan også bidra til å holde migrene under kontroll.
Kan det oppstå permanent skade på grunn av migrene?
Migrene er vanligvis forbigående og permanent skade er ekstremt sjelden. Det kan imidlertid være en mulighet for hjerneskade etter hyppige og alvorlige migreneanfall. I tillegg kan det komme psykologiske effekter som forringelse av livskvalitet, forstyrrelse av søvnmønster, depresjon og angst på grunn av migrene. Derfor er det viktig å behandle migrenehodepine på en rettidig og riktig måte.
Ekstremt hyppige og alvorlige migreneanfall er nødvendig for at migrenehodepine skal forårsake permanent skade. Disse tilstandene er sjeldne og er vanligvis mer vanlige hos personer med visse risikofaktorer. Risikofaktorer kan inkludere en familiehistorie med migrene, debut i ung alder, langvarige migreneanfall, tilstedeværelse av aurasymptomer og stress fra andre sykdommer.
Behandling av migrenesmerter er svært viktig på grunn av permanent skade. Målet med behandlingen er å redusere frekvensen og alvorlighetsgraden av smerte, forkorte smertens varighet og å minimere sykdommens effekt på livskvaliteten. Behandlingsmetoder kan omfatte medikamentelle behandlinger, ikke-medikamentelle behandlinger og kirurgiske behandlinger. Medisineringsbehandlinger kan omfatte smertestillende midler, triptaner, antikonvulsiva og antidepressiva. Ikke-medikamentelle behandlinger kan omfatte massasje, trening, fysioterapi, meditasjon og terapi.
I tillegg er en sunn livsstil og kosthold viktig for å forebygge migrene. For eksempel kan faktorer som tilstrekkelig søvn, unngå stress, ikke røyke, begrense mengden alkohol og trene regelmessig redusere risikoen for migrene.
Hva er de alternative behandlingene for migrenebehandling?
Alternative behandlinger for migrene kan omfatte:
- Akupunktur: Det er en alternativ behandlingsmetode som brukes for migrenesmerter.
- Yoga og meditasjon: Alternative behandlingsmetoder som brukes for å redusere stress og angst og lindre migrenesmerter.
- Ernæringsendringer: Å følge maten som utløser migrenesmerter og finne sunne alternativer i stedet for disse matvarene kan være blant de alternative metodene i migrenebehandling.
- Terapier: Behandlinger som personlig og familieterapi og sexterapi er alternative behandlingsmetoder for å identifisere kilden til migrenesmerter og forebygge smerte.
Effektiviteten til disse behandlingene kan variere fra person til person, så legenes anvisninger bør følges for å bestemme den mest passende behandlingen.
Hva er alternative urter for migrenebehandling?
Urteløsninger og vitamintilskudd kan finnes blant alternative behandlinger innen migrenebehandling. Blant dem:
- Feverfew: Denne urten hevdes å ha effekter som kan bidra til å redusere hyppigheten og alvorlighetsgraden av migrenehodepine.
- Magnesium: Magnesiummangel antas å forårsake migrenehodepine. Magnesiumtilskudd kan redusere hyppigheten og alvorlighetsgraden av migrene.
- Vitamin B2: Vitamin B2 hevdes å ha effekter som kan bidra til å redusere migrenehodepine.
- Ginkgo Biloba: Denne urten antas å bidra til å redusere smerte ved å øke blodstrømmen som forårsaker migrenehodepine.
Slike alternative behandlinger krever at personens tilstand først oppsøker lege og bestemmer riktig dosering. Husk at disse behandlingene kanskje ikke helt løser migrenehodepine eller erstatter andre medisiner for migrenebehandling.
Urtebehandlinger er blant de alternative måtene som brukes for å lindre migrenesmerter; Urteekstrakter som valerianrot, riboflavin, ranbur, magnesium og feber kan finnes. Effektiviteten av disse alternative behandlingene er imidlertid ikke fullstendig bevist, og det er best å konsultere en lege før du bruker noen urtemedisin. Likeledes er bruk av ulike vitaminer som vitamin B2, B6, folsyre og vitamin E for migrenebehandling blant forskningstemaene, men det er ingen generell konsensus om effektiviteten av slike behandlinger ennå. Alternative behandlinger kan ofte være nyttige for å lindre migrenesymptomer eller forebygge smerter, men bør ikke ses på som en definitiv behandling.
Urteprodukter for å lindre migrenesmerter inkluderer ginkgo biloba, feber, riboflavin, magnesium, omega-3-fettsyrer, hel te, tahitisk nonijuice, dong quai, koenzym Q10, vendelrot og hvit pilbark. Blant vitaminene kan vitaminer som B2, B6, B12, folsyre og magnesium ha positive effekter på migrenesmerter. Det er imidlertid ingen garanti for at det vil erstatte urte- eller vitamintilskudd eller at effektene deres er bekreftet. I alle fall, ikke bruk et produkt før du har konsultert legen din.
Alternative behandlinger for migrenebehandling kan inkludere fysiske aktiviteter som yoga, meditasjon, akupressur, akupunktur, massasje, biofeedback og aromaterapi. I tillegg kan noen urteprodukter og vitaminer som magnesium, riboflavin (vitamin B2), koenzym Q10, smørbur også bidra til å redusere alvorlighetsgraden av migrenesmerter. Effektiviteten til disse alternative behandlingene varierer imidlertid mellom mennesker og passer kanskje ikke for alle. Det anbefales at du oppsøker lege ved migreneanfall som krever medisiner.
Blant urteproduktene som kan brukes som et alternativ i behandlingen av migrene:
- magnesiumtilskudd
- Omega-3 fettsyrer
- Riboflavin (vitamin B2)
- CoQ10
- vitamin D
- akupunktur
- Meditasjon og mindfulness øvelser
- Yoga og fysisk aktivitet
- Urtetilskudd (f.eks. ginkgo biloba, vendelrot, hodepineblomst)
- Ingefær (Zingiber officinale)
- Feberkrem (Tanacetum parthenium)
- Butterbur (Petasites hybridus)
- Valerian rot (Valeriana officinalis)
- Ginkgo biloba
- Cayennepepper (Capsicum annuum)
- Gurkemeie (Curcuma longa)
- Hvit pilbark (Salix alba)
- Basilikum (Ocimum basilicum)
Effektiviteten til disse urtene for å lindre migrenesmerter er basert på relevant forskning, og noen er mindre effektive enn andre. Søk derfor alltid hjelp fra en lege før du velger en alternativ behandling.
bilde Mahbub Hassan av PixabayLastet opp til